tirsdag 4. mai 2010

Den Dominikanske Republikk - del 1: Endelig klemme ungen igjen!

Endelig! Fredag 26. mars satt vi på flyet på tur over Atlanterhavet - klare for et lite karibisk eventyr. Somerfugler i magen, forventningene boblet inni meg - og klumpen i halsen var stor. 7 måneder siden jeg hadde sendt avgårde ungen min, skulle jeg faktisk få lov til å se henne igjen, klemme henne - og få et lite glimt av den hverdagen hun opplever sammen med vertsfamilien sin.


Det var en lang flytur - innimellom føltes det som om klokka ikke flyttet på seg i det hele tatt....utålmodig? ;o) Med et reisefølge som stort sett satt og småduppet - og et lite harem av elefanter i magen, så følte jeg meg som en sprekkferdig fireåring, he, he.. Gjett om det føltes som en lettelse da vi endelig satte beina på bakken på flyplassen i Porto Plata i 18-tida (lokal tid)! Fikk praiet oss en taxi som greit kjørte oss inn til Cabarete og hotellet vårt, Velero Beach Resort. Planen var å sove der ei natt, før vi skulle inn til Santo Domingo for å møte Ine og vertsmamma'n hennes. Slitne som vi var, ble det bare en liten matbit før vi sloknet. Tidsforskjellen på 6 timer gjorde nok også sitt til at det ble tidlig kveld....og en dertil tidlig morgen...


Tenk å våkne opp til en sånn vakker utsikt!! Vi vandret på stranda og bare kjente på tanken: "Vi går på ei karibisk strand!!" - ufattelig!
Etter å ha inntatt en bedre frokost på hotellets (ute)restaurant, ble vi enige om å droppe bussturen inn til hovedstaden - og heller leie taxi. Prisen var ca. 1200,- norske kroner, ikke ille for en tur på vel 4 timer. Vi hadde telefonkontakt med Ine underveis og hun fikk gitt sjåføren instrukser på hvor vi skulle møtes. Spennende å krysse landet på denne måten, masse inntrykk - og en voksende klump i halsen etterhvert som avstanden til ungen min minsket. Det ble litt småtørking av tårer da vi kjørte på innfartsveien til Santo Domingo. Jeg er jo håpløst sentimental og lettrørt ;o) ...etter litt venting - og misforståelser på møteplassen - kunne jeg omsider klemme ungen min igjen ♥
(...jepp - hun ble som ventet en smule brydd av at mamma'n var oppløst i tårer..."Mamma da!!")


Maria,"mamma'n" til Ine, viste oss rundt på div. shoppingsentre, før vi gikk på en kafé og spiste. Etterpå kom vi oss på en lokalbuss (liten minibuss), "guagua", for å ta turen inn til området der de bor, San José de Ocoa. Bussturen tok i overkant av 2 timer. Det var litt av en opplevelse!! Bussen hadde en "innkaster" - som hang ut av døra og prøvde å få med mest mulig folk. Det var bare å stappe inn det som fikk plass - og innimellom kom det selgere på et stykke. Ha, ha - overhodet ikke som å ta buss hjemme i Norge.


Ine sine to mammaer på busstur :o)

Vi kom til Ocoa på kvelden - etter en ganske så humpete tur innover i en dal *puh*
Det var underlig å trø inn i gata der Ine tilbringer dagene - og å se huset hun bor i, som vi bare har sett på bilder. Kjemperart å møte alle familiemedlemmene for første gang. Man føler liksom at man kjenner dem, etter å ha hørt så mye om alle.


Federico og Maria - de "nye" foreldrene til Ine. Utrolig koselige og sjarmerende! Føler meg utrolig takknemlig for at de ville være familien til jenta mi dette skoleåret!
Gjett om hodet var fullt av inntrykk - vi hadde hilst på så mange at det gikk helt i surr for meg... Det var underlig å høre Ine skravle i veg på spansk. Hun er virkelig blitt flink! Jeg hadde store problemer med å skille henne fra de andre, om jeg ikke så hvem som snakket!
Det ble en tidlig kveld på oss, kjente godt at ikke kroppen fulgte med på tidssonen vi befant oss i. Vi fikk låne Ine sitt rom...kanskje ikke helt som rommet hennes hjemme...




...må jo bare fortelle at en DIGER kakkerlakk var velkomstkomité da vi skulle legge oss *iiiiik* Ine bare ristet på hodet og klasket til den med en sko - og syns mora var "pysete", he, he..

Sovnet som en stein, på lading før nye eventyr!
...forts. følger... ;o)


2 kommentarer:

HegeHB sa...

Spennende reise. Gleder meg til å lese fortsettelsen:)

Ellen* sa...

Åh - så spennende! Skjønner godt at du ble rørt, jeg:o) Spent på fortsettelsen:o)