Kaninen Sprett har fått seg en hjertevenn ♥
Dette stempelet er, som de andre, designet for Minne-hjørnet i Ski.
Ha en strålende lørdag, alle sammen!
Målebånd med navn
for 23 timer siden
lørdag 29. mai 2010
Hjertevenner byEvy
To nye medlemmer av byEvy-stempelfamilien :o)
Kaninen Sprett har fått seg en hjertevenn ♥
Dette stempelet er, som de andre, designet for Minne-hjørnet i Ski.
Ha en strålende lørdag, alle sammen!
Kaninen Sprett har fått seg en hjertevenn ♥
Dette stempelet er, som de andre, designet for Minne-hjørnet i Ski.
Ha en strålende lørdag, alle sammen!
torsdag 27. mai 2010
Livets sang
Fikk laget enda en LO i fargene rosa og brun :o)
Slenger inn bildene sånn i full fart her - så *svisj* avgårde for å kjøre den minste hottentotten på fotballkamp! HEIA SANTOR!! :o)
Slenger inn bildene sånn i full fart her - så *svisj* avgårde for å kjøre den minste hottentotten på fotballkamp! HEIA SANTOR!! :o)
onsdag 26. mai 2010
*mimre, mimre*
*drømmer om sommer i nord*
Hottentottene mine fotografert i et samarbeidsvillig øyeblikk *fnis*
Har brukt ark fra 3ndypapir - designet av Gudrun :o)
Mønsterarket er så fint i seg selv, så jeg har bare skåret ut litt av en sky og en fugl - for å få bildet inn under detaljene. Overskriften er thickers med lærpreg.
....også her "bor" det noen skravlehøner...eh...skravlefugler ;o)
Ha en strålende dag!
Hottentottene mine fotografert i et samarbeidsvillig øyeblikk *fnis*
Har brukt ark fra 3ndypapir - designet av Gudrun :o)
Mønsterarket er så fint i seg selv, så jeg har bare skåret ut litt av en sky og en fugl - for å få bildet inn under detaljene. Overskriften er thickers med lærpreg.
....også her "bor" det noen skravlehøner...eh...skravlefugler ;o)
Ha en strålende dag!
tirsdag 25. mai 2010
♥ Kjærlighet på kvist ♥
Ny uke - med blanke ark og nyspissede fargeblyanter :o)
♥ tirsdag ♥ ...med en deilig mandagsfølelse - gjett om jeg kommer til å bli bra overrasket på torsdag, når jeg finner ut at det er fredag ;o)
Her er et forelsket lite par som har flyttet inn i stempelsamlingen min:
De finner dere hos Minne-hjørnet i Ski ♥
Ha en strålende dag!
PS! Legger ut et lite bloggsukkertøy om ikke så lenge, så følg med - plutselig tilbake ;o)
♥ tirsdag ♥ ...med en deilig mandagsfølelse - gjett om jeg kommer til å bli bra overrasket på torsdag, når jeg finner ut at det er fredag ;o)
Her er et forelsket lite par som har flyttet inn i stempelsamlingen min:
De finner dere hos Minne-hjørnet i Ski ♥
Ha en strålende dag!
PS! Legger ut et lite bloggsukkertøy om ikke så lenge, så følg med - plutselig tilbake ;o)
mandag 24. mai 2010
Den Dominikanske Republikk - del 4: Farvel Ocoa - og kontraster
Etter 2 flotte dager sammen med Ines vertsfamilie i San José de Ocoa, var det tid for å ta farvel med våre ny ”slektninger”. Jeg fikk formidlet, via Ine, min store takk til Maria og Federico – for at de hadde åpnet hjemmet og hjertene sine for datteren min. Er utrolig takknemlig for at vi fikk lov til å komme å besøke henne, at vi ble så godt tatt imot! Da vi vandret nedover gata, var det med en stor klump i halsen og tårer i øynene – mens jeg undret meg på om jeg ville se dem igjen en vakker dag… Skjønner at muligheten for at de skal kunne besøke oss er liten, så da er det vi som må ta turen over Atlanteren neste gang. Krysser fingrene for at vi får det til – og kjenner at det er godt å tenke på at vi har ”et hjem” å komme til om vi ønsker!
Ine Mariel skulle feriere sammen med oss i en og en halv uke, og vi dro til Cabarete via Santo Domingo. Turen inn til hovedstaden foregikk på samme måten som da vi kom til Ocoa; med guagua. Denne gangen var minibussen ganske overfylt da vi kom på, så vi fikk ”gleden” av å stå store deler av den 2 timer lange turen! Gjett om det var deilig å sette rompa litt ned på et sete, da det omsider ble ledig!
I Santo Domingo skulle vi først møte Tito, før vi var inviterte til å spise middag hos Snorre.
Kul "bilutstilling"!!
Tito er en dominikaner som har vært utvekslingsstudent i Tromsø for noen år siden. Vi kom i kontakt med ham helt tilfeldig via felles kjente. Da foreldrene mine besøkte Ine i februar, leide de Tito som guide og sjåfør – og hadde noen fantastiske dager sammen med ham. Nå hadde han tatt kontakt med Ine og ville veldig gjerne møte oss! Han hadde lånt seg en bil og tok oss med på en tur rundt om i byen.
(hadde ikke noe ordentlig bilde av Tito - så har "lånt" et av mamma. Her danser hun og Tito i parken i Ocoa)
Jeg fikk også vært innom en sølvshop, og kjøpt noen smykker som konfirmasjonsgave… ja, også fikk Ine seg en flott ring ;o)
Da det nærmet seg middagstider, svingte Tito oss hjem til Snorre. Han er også på utvekslings med AFS og var en av de 4 norske studentene som reiste sammen med Ine til den Dominikanske Republikk i august.
Ine og Snorre har hatt mye kontakt under oppholdet, og hun har vært flere ganger på besøk hos Snorres familie – ja, faktisk vært med dem på ferie også.
…gjett om vi fikk merke kontrastene her!! …den ene dagen på besøk i et ganske fattigslig strøk – den neste dagen stoppet heisen i 17. etg, og vi trådde rett inn i familiens leilighet. Ei stor og flott leilighet i hele 17.etg – i byens beste strøk, og med en fantastisk utsikt.
Vertsfamilien til Snorre snakket heldigvis engelsk, og det var helt supert å kunne føre en samtale uten å måtte ty til Ine hele tiden ;o) Familien bestod av foreldrene og 4 barn, hvor den ene av guttene var på utveksling i japan(!). Det var tydelig at de var veldig klar over hvor priviligerte de var i dette landet. De var opptatt av at Snorre skulle ta turen ut til landsbygda der Ine bor, slik at han skulle få en smak av det ”virkelige” dominikanske livet. Det var også veldig tydelig at de var blitt kjempeglade i Ine – og mamma’n var overbeviste om at hun og Snorre var kjærester. Det er litt vanskelig for dominikanere å forstå at gutter og jenter kan være så gode venner, uten at det er noe ”mer”. Vi ble inviterte til middag i spisestuen, som de kun brukte til spesielle middager.
Må innrømme at jeg følte meg beæret over det ;o) De hadde forberedt et typisk dominikansk måltid – med ris&bønner, kylling og grønnsaker.
Nydelig mat – og interessant samtale! Snorres familie er virkelig ikke som andre velstående familier i landet. Der er det helt vanlig at tjenere går i uniform og med hvite hansker, mens hos denne familien ble tjeneren behandlet som en del av familien – hadde fri annenhver helg og var med på ferieturer osv. Det var helt tydelig at hun ble tatt godt vare på og at de satte henne høyt!
Snorre skulle være med oss til Cabarete og tilbringe noen dager der. Vi ble invitert tilbake 3 dager etter, for da skulle de ha norsk fest. Hadde det ikke vært for avstanden og den korte tiden vi hadde til rådighet, så hadde vi nok takket ja. Familien sa at vi måtte huske at siden Ine også var litt deres datter, så da var vi alle familie – og vi ville alltid ha et sted å bo når vi kom tilbake :o) *sukk i hjertet* Pappa’n kjørte oss til bussen – og vi tok fatt på den vel 4 timer lange turen til Cabarete.
Deilig å kjøre turistbuss med norsk standard!! Ære være aircondition!!
På turen satt jeg og tenkte litt på dagens begivenheter… Dominikanerne er noen fantastiske mennesker – så åpne, gjestfrie og hjertevarme. Tenk så heldig at det var akkurat til dette landet Ine Mariel fikk reise – og tenk så heldig jeg har vært som har fått lov til å ta en bitteliten del av opplevelsene hennes!
*wohoo* Velkommen til Velero Beach Hotell - la ferien begynne!
;o)
Ine Mariel skulle feriere sammen med oss i en og en halv uke, og vi dro til Cabarete via Santo Domingo. Turen inn til hovedstaden foregikk på samme måten som da vi kom til Ocoa; med guagua. Denne gangen var minibussen ganske overfylt da vi kom på, så vi fikk ”gleden” av å stå store deler av den 2 timer lange turen! Gjett om det var deilig å sette rompa litt ned på et sete, da det omsider ble ledig!
I Santo Domingo skulle vi først møte Tito, før vi var inviterte til å spise middag hos Snorre.
Kul "bilutstilling"!!
Tito er en dominikaner som har vært utvekslingsstudent i Tromsø for noen år siden. Vi kom i kontakt med ham helt tilfeldig via felles kjente. Da foreldrene mine besøkte Ine i februar, leide de Tito som guide og sjåfør – og hadde noen fantastiske dager sammen med ham. Nå hadde han tatt kontakt med Ine og ville veldig gjerne møte oss! Han hadde lånt seg en bil og tok oss med på en tur rundt om i byen.
(hadde ikke noe ordentlig bilde av Tito - så har "lånt" et av mamma. Her danser hun og Tito i parken i Ocoa)
Jeg fikk også vært innom en sølvshop, og kjøpt noen smykker som konfirmasjonsgave… ja, også fikk Ine seg en flott ring ;o)
Da det nærmet seg middagstider, svingte Tito oss hjem til Snorre. Han er også på utvekslings med AFS og var en av de 4 norske studentene som reiste sammen med Ine til den Dominikanske Republikk i august.
Ine og Snorre har hatt mye kontakt under oppholdet, og hun har vært flere ganger på besøk hos Snorres familie – ja, faktisk vært med dem på ferie også.
…gjett om vi fikk merke kontrastene her!! …den ene dagen på besøk i et ganske fattigslig strøk – den neste dagen stoppet heisen i 17. etg, og vi trådde rett inn i familiens leilighet. Ei stor og flott leilighet i hele 17.etg – i byens beste strøk, og med en fantastisk utsikt.
Vertsfamilien til Snorre snakket heldigvis engelsk, og det var helt supert å kunne føre en samtale uten å måtte ty til Ine hele tiden ;o) Familien bestod av foreldrene og 4 barn, hvor den ene av guttene var på utveksling i japan(!). Det var tydelig at de var veldig klar over hvor priviligerte de var i dette landet. De var opptatt av at Snorre skulle ta turen ut til landsbygda der Ine bor, slik at han skulle få en smak av det ”virkelige” dominikanske livet. Det var også veldig tydelig at de var blitt kjempeglade i Ine – og mamma’n var overbeviste om at hun og Snorre var kjærester. Det er litt vanskelig for dominikanere å forstå at gutter og jenter kan være så gode venner, uten at det er noe ”mer”. Vi ble inviterte til middag i spisestuen, som de kun brukte til spesielle middager.
Må innrømme at jeg følte meg beæret over det ;o) De hadde forberedt et typisk dominikansk måltid – med ris&bønner, kylling og grønnsaker.
Nydelig mat – og interessant samtale! Snorres familie er virkelig ikke som andre velstående familier i landet. Der er det helt vanlig at tjenere går i uniform og med hvite hansker, mens hos denne familien ble tjeneren behandlet som en del av familien – hadde fri annenhver helg og var med på ferieturer osv. Det var helt tydelig at hun ble tatt godt vare på og at de satte henne høyt!
Snorre skulle være med oss til Cabarete og tilbringe noen dager der. Vi ble invitert tilbake 3 dager etter, for da skulle de ha norsk fest. Hadde det ikke vært for avstanden og den korte tiden vi hadde til rådighet, så hadde vi nok takket ja. Familien sa at vi måtte huske at siden Ine også var litt deres datter, så da var vi alle familie – og vi ville alltid ha et sted å bo når vi kom tilbake :o) *sukk i hjertet* Pappa’n kjørte oss til bussen – og vi tok fatt på den vel 4 timer lange turen til Cabarete.
Deilig å kjøre turistbuss med norsk standard!! Ære være aircondition!!
På turen satt jeg og tenkte litt på dagens begivenheter… Dominikanerne er noen fantastiske mennesker – så åpne, gjestfrie og hjertevarme. Tenk så heldig at det var akkurat til dette landet Ine Mariel fikk reise – og tenk så heldig jeg har vært som har fått lov til å ta en bitteliten del av opplevelsene hennes!
*wohoo* Velkommen til Velero Beach Hotell - la ferien begynne!
;o)
♥ Bayaz ♥
DT hos Minne-hjørnet fikk i ufordring denne måneden bl.a å lage kort/LO i fargene rosa og brun.
Jeg liker så godt dette bildet av Bayazen vår ♥ Her ligger han og sover med kosegrisen sin.
Har brukt ark fra 3ndypapir - designet av Lene Solhaug - elsker mønsterarkene derfra ♥
Nå skal jeg se om jeg ikke får lurt med meg hottentottene mine, min kjære og Bayaz (sistnevnte er lett å "overtale") ut på tur i duskregnet - på denne "ekstra-søndagen" :o)
Ha en strålende 2. pinsedag alle sammen!
*regnvåte go'klæmma fra nord*
Jeg liker så godt dette bildet av Bayazen vår ♥ Her ligger han og sover med kosegrisen sin.
Har brukt ark fra 3ndypapir - designet av Lene Solhaug - elsker mønsterarkene derfra ♥
Nå skal jeg se om jeg ikke får lurt med meg hottentottene mine, min kjære og Bayaz (sistnevnte er lett å "overtale") ut på tur i duskregnet - på denne "ekstra-søndagen" :o)
Ha en strålende 2. pinsedag alle sammen!
*regnvåte go'klæmma fra nord*
søndag 23. mai 2010
Sketchy Colors #25
Jentene på Sketchy Colors har i dag lagt ut en fargeutfordring. Denne gangen vil de se prosjekter lagd med jordfarger.
Jeg har mekket 2 kort som passer til, tror jeg ;o)
"Jordfargekort" #1
..og en liten detalj - har brukt 3d-puter for å bygge opp noen av panelene på kortet.
Her er mitt kort nummer 2 :o)
Sleng dere med på utfordringen, da vel! Flott premie frister også ;o)
Ha en strålende søndag!!
*regnvåte klæmma fra nord*
Jeg har mekket 2 kort som passer til, tror jeg ;o)
"Jordfargekort" #1
..og en liten detalj - har brukt 3d-puter for å bygge opp noen av panelene på kortet.
Her er mitt kort nummer 2 :o)
Sleng dere med på utfordringen, da vel! Flott premie frister også ;o)
Ha en strålende søndag!!
*regnvåte klæmma fra nord*
fredag 21. mai 2010
Scrapping the Music - bonus mai
Lenge siden jeg har deltatt på noen utfordringer i bloggverdenen.
Hos Scrapping the Music - på norsk, har de i mai "konfirmasjon" som bonusoppgave.
Jeg har scrappet en LO av min gudsønn, Simen - fra hans konfirmasjon i fjor.
Fikk i DT-oppgave fra Minne-hjørnet om å scrappe en LO i fargene brun og turkis. Har brukt mønsterark fra KaiserCraft. Overskriften er laget av vinyl-thickers "Daiquiri".
Har pyntet litt på swirlidutten på arket ;o)
Teksten er hentet fra sangen "Flyg avsted" av Åge Aleksandersen. Syns den er så rørende og søt. Jeg sang den selv i min datter, Ine Mariel, sin konfirmasjon.
Du trur du kain flyg like høgt som – ørna.
På aille spørsmål mein du at du har rett svar.
Men hves du tænke dæ om, så vakker og så ung,
en liten fuggelunge e du søt og rar.
Flyg avsted, flyg avsted, æ e her men i hjerte e æ me
Flyg avsted å flyg avsted ut i ville vakre verden avsted
Æ har alltid visst at vingan villa bær dæ
bort fra mæ, og at æ mått stå igjen
Har æ lært dæ nokka godt va ærlig i stort og smått
og æ kain sei æ gjor mitt beste lille venn.
Flyg avsted, flyg avsted, æ e her men i hjerte e æ me
Flyg avsted å flyg avsted ut i ville vakre verden avsted
Du ska reis så langt – du ska reis så fort – du ska reis helt alein
Æ vil vær hos dæ – alltid tenk på dæ – håpe du finn rette vein
Når jeg ser siste del av teksten nå, så slår det meg hvor sant det ble.... Ine reiste jo helt alene til andre enden av verden...hmm...rart...
Ha ei flott pinsehelg ♥
Hos Scrapping the Music - på norsk, har de i mai "konfirmasjon" som bonusoppgave.
Jeg har scrappet en LO av min gudsønn, Simen - fra hans konfirmasjon i fjor.
Fikk i DT-oppgave fra Minne-hjørnet om å scrappe en LO i fargene brun og turkis. Har brukt mønsterark fra KaiserCraft. Overskriften er laget av vinyl-thickers "Daiquiri".
Har pyntet litt på swirlidutten på arket ;o)
Teksten er hentet fra sangen "Flyg avsted" av Åge Aleksandersen. Syns den er så rørende og søt. Jeg sang den selv i min datter, Ine Mariel, sin konfirmasjon.
Du trur du kain flyg like høgt som – ørna.
På aille spørsmål mein du at du har rett svar.
Men hves du tænke dæ om, så vakker og så ung,
en liten fuggelunge e du søt og rar.
Flyg avsted, flyg avsted, æ e her men i hjerte e æ me
Flyg avsted å flyg avsted ut i ville vakre verden avsted
Æ har alltid visst at vingan villa bær dæ
bort fra mæ, og at æ mått stå igjen
Har æ lært dæ nokka godt va ærlig i stort og smått
og æ kain sei æ gjor mitt beste lille venn.
Flyg avsted, flyg avsted, æ e her men i hjerte e æ me
Flyg avsted å flyg avsted ut i ville vakre verden avsted
Du ska reis så langt – du ska reis så fort – du ska reis helt alein
Æ vil vær hos dæ – alltid tenk på dæ – håpe du finn rette vein
Når jeg ser siste del av teksten nå, så slår det meg hvor sant det ble.... Ine reiste jo helt alene til andre enden av verden...hmm...rart...
Ha ei flott pinsehelg ♥
torsdag 20. mai 2010
Litt nytt hos Minne-hjørnet
Hils på denne lille luringen:
- Sebastian, heter han, og er helt ny i verden :o)
Gjett om han skal gjøre små trollsprell rundtomkring....kanskje hos deg?
Han er å få kjøpt i stempelutgave hos Minne-hjørnet i Ski.
Ha en superduper dag!
- Sebastian, heter han, og er helt ny i verden :o)
Gjett om han skal gjøre små trollsprell rundtomkring....kanskje hos deg?
Han er å få kjøpt i stempelutgave hos Minne-hjørnet i Ski.
Ha en superduper dag!
onsdag 19. mai 2010
★ Monster og sånn ★
At jeg digger monster er kanskje ikke noe nytt ;o)
Syns disse mønsterarkene fra monsters-serien til Reminisce er sååå søte - og at de er fargerike er jo bare et pluss!
Passet godt til disse bildene av Lasse på et "hoppeloppeland" i Sverige :o)
...også liker jeg at monsterne "snakker" sammen *fnis*
Ha en fin kveld :o)
Syns disse mønsterarkene fra monsters-serien til Reminisce er sååå søte - og at de er fargerike er jo bare et pluss!
Passet godt til disse bildene av Lasse på et "hoppeloppeland" i Sverige :o)
...også liker jeg at monsterne "snakker" sammen *fnis*
Ha en fin kveld :o)
mandag 10. mai 2010
♥ Gumma AnneBeth ♥
lørdag 8. mai 2010
Den Dominikanske Republikk - del 3: Softball & merengue
Noe av det som slo meg da vi besøkte Ine sin familie - er at dominikanerne bruker utrolig mye tid på sittende på verandaen... De bare sitter der - og sitter der. Tusler innimellom over til en nabo, for å sitte litt på vedkommendes veranda. Imponerende at de at har en sånn ufattelig evne til å bare være tilstede - i nuet, sitte der - tenke og bare være!
...ja, så bruker de mye tid på å stelle negler, både på hender og føtter - de fikser øyenbryn og hår ;o)
Her er vi foran huset til Ine - verandaen foran huset benyttes også til oppbevaring av mopedene, enhver dominikansk gutts stolthet! Her er mopedene ivrig benyttet, hele tiden - til alt mulig! Det er ikke uvanlig å se en moped med 3 personer, samt bord og plaststoler...he,he..
Ine hadde tidligere vist bilder av Cato og Lasse på motorsykkel her hjemme, med hjelm og skinndress. Dominikanerne syntes det så skikkelig teit ut, og skjønte ikke vitsen med spesielle klær for å kjøre sykkel...
En ting som jeg hadde kommet til å bli sprø av, er dominikanernes tidsbegreper...eller mangel på.. ;o)
Et klassisk eksempel;
Vi hadde avtalt å dra på softballkamp, for å se Federico, Ines vertspappa, spille. Kampen skulle begynne klokka 15. Da vi kom hjem fra fjellturen og besøket hos Yustin, dusjet vi og ordnet oss til kampen. Vi satt på verandaen og ventet...og ventet...til slutt var klokka 16 og ingen gjorde mine til å dra. Da ringte plutselig Federico og spurte om vi var på tur - joda, men først måtte Maria i dusjen. Ine lo av meg - hun vet at jeg hater å være for seint ute til ting, og at jeg er nøye med å holde avtaler - "velkommen til Dominikanske Republikk" (for øvrig en kommentar jeg skulle høre ofte fra den kanten i dagene som fulgte...).
*venter, venter og venter* ;o)
Men omsider var vi godt plassert på den lokale softballstadionen i Ocoa. Her fikk vi også vite at det skulle være live-musikk der etter kampen. Et lokalt merengue-orkester skulle spille, spennende!!
Publikum følger ivrig med (enkelte, for øvrig, uten å skjønne så mye av spillet...)
Innimellom virket det som om det viktigste var å drikke øl mellom slagene, he, he.
Federico in action!
Mamma og ungen - godt å tilbringe litt tid sammen. Den flotte tunikaen som jeg har på meg, fikk jeg forresten av Ines dominikanske mamma ♥
Etter kampen - jeg må innrømme at jeg ikke aner hvilket lag som vant - trakk vi inn i "klubbhuset", der et orkester spilte opp!
Festlig musikk - og underholdende vokalist!!
Ine og Federico tok en svingom.
Har funnet en video av et typisk dominikansk merengue-orkester, for å prøve å formidle litt av stemningen :o)
Tilbake i familiens hus, laget Ine og jeg fruktsalat på norsk vis. Jeg hadde med meg Piano Vaniljesaus, som vi serverte til. Familien var litt skeptiske, men smakte høflig på salaten - og ble synlig overrasket over hvor godt det smakte sammen med vaniljesausen.
Her får Dawrin en liten "smakebit" av Norge hos Ine.
Om kvelden ble vi stablet inn i en bil - jepp, stablet; i alle seter og i bagasjerommet - og turen gikk til parken i byen. Hver søndag kveld samlet innbyggerne seg i parken, gamle og unge. Det var et yrende folkeliv, musikk og dans på gatene. Jeg ble helt ør i hodet - både av musikken, og alle vennene til Ine. Det gikk helt i surr for meg til slutt...
Cato, Maria og jeg - sammen med noen andre besøkende.
Jeg traff de andre AFS-erne som bodde i Ocoa, Luisa, Giovanni og Piera fra Italia og Jana fra Tyskland. Flere lokale som fortalte oss hvor stor pris de satte på Ine - "hun er en søster for alle her". Mammahjertet banket varmt og stolt ♥
Ja, jeg er skikkelig stolt over hvor godt Ine har etablert seg i lokalsamfunnet! Jeg er stolt over at hun kom over det voldsomme kultursjokket, at hun bestemte seg for å bli i landsbyen - og hvor utrolig dyktig hun har vært med både språket og menneskene rundt seg!!
Jeg må innrømme at jeg ikke vet om jeg hadde fikset å bo under slike forhold over en lengre periode. Jeg skjønner plutselig hvorfor Zalo og vaskeutstyr sto øverst på den første ønskelista jeg fikk av Ine... Er utrolig glad for at jeg ikke hadde noen anelse om hvilke forhold hun bor under, da jeg hadde henne gråtende på telefonen flere ganger de første ukene... Jeg hadde kanskje reist for å hente henne hjem - ikke oppmuntret henne til å bli...
Kjæmpegla i dæ, ungen min - e så stolt over dæ!! ♥ Du har virkelig vokst på de her månedan!!
Tænk så heldig du e, som har en sånn flott søskenflokk på den andre sia av verden!! Sku ønske de kunne komme hit, hjem te oss, førr å oppleve livet ditt her! Kanskje - en vakker dag!! :o)
...ja, så bruker de mye tid på å stelle negler, både på hender og føtter - de fikser øyenbryn og hår ;o)
Her er vi foran huset til Ine - verandaen foran huset benyttes også til oppbevaring av mopedene, enhver dominikansk gutts stolthet! Her er mopedene ivrig benyttet, hele tiden - til alt mulig! Det er ikke uvanlig å se en moped med 3 personer, samt bord og plaststoler...he,he..
Ine hadde tidligere vist bilder av Cato og Lasse på motorsykkel her hjemme, med hjelm og skinndress. Dominikanerne syntes det så skikkelig teit ut, og skjønte ikke vitsen med spesielle klær for å kjøre sykkel...
En ting som jeg hadde kommet til å bli sprø av, er dominikanernes tidsbegreper...eller mangel på.. ;o)
Et klassisk eksempel;
Vi hadde avtalt å dra på softballkamp, for å se Federico, Ines vertspappa, spille. Kampen skulle begynne klokka 15. Da vi kom hjem fra fjellturen og besøket hos Yustin, dusjet vi og ordnet oss til kampen. Vi satt på verandaen og ventet...og ventet...til slutt var klokka 16 og ingen gjorde mine til å dra. Da ringte plutselig Federico og spurte om vi var på tur - joda, men først måtte Maria i dusjen. Ine lo av meg - hun vet at jeg hater å være for seint ute til ting, og at jeg er nøye med å holde avtaler - "velkommen til Dominikanske Republikk" (for øvrig en kommentar jeg skulle høre ofte fra den kanten i dagene som fulgte...).
*venter, venter og venter* ;o)
Men omsider var vi godt plassert på den lokale softballstadionen i Ocoa. Her fikk vi også vite at det skulle være live-musikk der etter kampen. Et lokalt merengue-orkester skulle spille, spennende!!
Publikum følger ivrig med (enkelte, for øvrig, uten å skjønne så mye av spillet...)
Innimellom virket det som om det viktigste var å drikke øl mellom slagene, he, he.
Federico in action!
Mamma og ungen - godt å tilbringe litt tid sammen. Den flotte tunikaen som jeg har på meg, fikk jeg forresten av Ines dominikanske mamma ♥
Etter kampen - jeg må innrømme at jeg ikke aner hvilket lag som vant - trakk vi inn i "klubbhuset", der et orkester spilte opp!
Festlig musikk - og underholdende vokalist!!
Ine og Federico tok en svingom.
Har funnet en video av et typisk dominikansk merengue-orkester, for å prøve å formidle litt av stemningen :o)
Tilbake i familiens hus, laget Ine og jeg fruktsalat på norsk vis. Jeg hadde med meg Piano Vaniljesaus, som vi serverte til. Familien var litt skeptiske, men smakte høflig på salaten - og ble synlig overrasket over hvor godt det smakte sammen med vaniljesausen.
Her får Dawrin en liten "smakebit" av Norge hos Ine.
Om kvelden ble vi stablet inn i en bil - jepp, stablet; i alle seter og i bagasjerommet - og turen gikk til parken i byen. Hver søndag kveld samlet innbyggerne seg i parken, gamle og unge. Det var et yrende folkeliv, musikk og dans på gatene. Jeg ble helt ør i hodet - både av musikken, og alle vennene til Ine. Det gikk helt i surr for meg til slutt...
Cato, Maria og jeg - sammen med noen andre besøkende.
Jeg traff de andre AFS-erne som bodde i Ocoa, Luisa, Giovanni og Piera fra Italia og Jana fra Tyskland. Flere lokale som fortalte oss hvor stor pris de satte på Ine - "hun er en søster for alle her". Mammahjertet banket varmt og stolt ♥
Ja, jeg er skikkelig stolt over hvor godt Ine har etablert seg i lokalsamfunnet! Jeg er stolt over at hun kom over det voldsomme kultursjokket, at hun bestemte seg for å bli i landsbyen - og hvor utrolig dyktig hun har vært med både språket og menneskene rundt seg!!
Jeg må innrømme at jeg ikke vet om jeg hadde fikset å bo under slike forhold over en lengre periode. Jeg skjønner plutselig hvorfor Zalo og vaskeutstyr sto øverst på den første ønskelista jeg fikk av Ine... Er utrolig glad for at jeg ikke hadde noen anelse om hvilke forhold hun bor under, da jeg hadde henne gråtende på telefonen flere ganger de første ukene... Jeg hadde kanskje reist for å hente henne hjem - ikke oppmuntret henne til å bli...
Kjæmpegla i dæ, ungen min - e så stolt over dæ!! ♥ Du har virkelig vokst på de her månedan!!
Tænk så heldig du e, som har en sånn flott søskenflokk på den andre sia av verden!! Sku ønske de kunne komme hit, hjem te oss, førr å oppleve livet ditt her! Kanskje - en vakker dag!! :o)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
