Etter 2 flotte dager sammen med Ines vertsfamilie i San José de Ocoa, var det tid for å ta farvel med våre ny ”slektninger”. Jeg fikk formidlet, via Ine, min store takk til Maria og Federico – for at de hadde åpnet hjemmet og hjertene sine for datteren min. Er utrolig takknemlig for at vi fikk lov til å komme å besøke henne, at vi ble så godt tatt imot! Da vi vandret nedover gata, var det med en stor klump i halsen og tårer i øynene – mens jeg undret meg på om jeg ville se dem igjen en vakker dag… Skjønner at muligheten for at de skal kunne besøke oss er liten, så da er det vi som må ta turen over Atlanteren neste gang. Krysser fingrene for at vi får det til – og kjenner at det er godt å tenke på at vi har ”et hjem” å komme til om vi ønsker!
Ine Mariel skulle feriere sammen med oss i en og en halv uke, og vi dro til Cabarete via Santo Domingo. Turen inn til hovedstaden foregikk på samme måten som da vi kom til Ocoa; med guagua. Denne gangen var minibussen ganske overfylt da vi kom på, så vi fikk ”gleden” av å stå store deler av den 2 timer lange turen! Gjett om det var deilig å sette rompa litt ned på et sete, da det omsider ble ledig!
I Santo Domingo skulle vi først møte Tito, før vi var inviterte til å spise middag hos Snorre.
Kul "bilutstilling"!!
Tito er en dominikaner som har vært utvekslingsstudent i Tromsø for noen år siden. Vi kom i kontakt med ham helt tilfeldig via felles kjente. Da foreldrene mine besøkte Ine i februar, leide de Tito som guide og sjåfør – og hadde noen fantastiske dager sammen med ham. Nå hadde han tatt kontakt med Ine og ville veldig gjerne møte oss! Han hadde lånt seg en bil og tok oss med på en tur rundt om i byen.
(hadde ikke noe ordentlig bilde av Tito - så har "lånt" et av mamma. Her danser hun og Tito i parken i Ocoa)
Jeg fikk også vært innom en sølvshop, og kjøpt noen smykker som konfirmasjonsgave… ja, også fikk Ine seg en flott ring ;o)
Da det nærmet seg middagstider, svingte Tito oss hjem til Snorre. Han er også på utvekslings med AFS og var en av de 4 norske studentene som reiste sammen med Ine til den Dominikanske Republikk i august.
Ine og Snorre har hatt mye kontakt under oppholdet, og hun har vært flere ganger på besøk hos Snorres familie – ja, faktisk vært med dem på ferie også.
…gjett om vi fikk merke kontrastene her!! …den ene dagen på besøk i et ganske fattigslig strøk – den neste dagen stoppet heisen i 17. etg, og vi trådde rett inn i familiens leilighet. Ei stor og flott leilighet i hele 17.etg – i byens beste strøk, og med en fantastisk utsikt.
Vertsfamilien til Snorre snakket heldigvis engelsk, og det var helt supert å kunne føre en samtale uten å måtte ty til Ine hele tiden ;o) Familien bestod av foreldrene og 4 barn, hvor den ene av guttene var på utveksling i japan(!). Det var tydelig at de var veldig klar over hvor priviligerte de var i dette landet. De var opptatt av at Snorre skulle ta turen ut til landsbygda der Ine bor, slik at han skulle få en smak av det ”virkelige” dominikanske livet. Det var også veldig tydelig at de var blitt kjempeglade i Ine – og mamma’n var overbeviste om at hun og Snorre var kjærester. Det er litt vanskelig for dominikanere å forstå at gutter og jenter kan være så gode venner, uten at det er noe ”mer”. Vi ble inviterte til middag i spisestuen, som de kun brukte til spesielle middager.
Må innrømme at jeg følte meg beæret over det ;o) De hadde forberedt et typisk dominikansk måltid – med ris&bønner, kylling og grønnsaker.
Nydelig mat – og interessant samtale! Snorres familie er virkelig ikke som andre velstående familier i landet. Der er det helt vanlig at tjenere går i uniform og med hvite hansker, mens hos denne familien ble tjeneren behandlet som en del av familien – hadde fri annenhver helg og var med på ferieturer osv. Det var helt tydelig at hun ble tatt godt vare på og at de satte henne høyt!
Snorre skulle være med oss til Cabarete og tilbringe noen dager der. Vi ble invitert tilbake 3 dager etter, for da skulle de ha norsk fest. Hadde det ikke vært for avstanden og den korte tiden vi hadde til rådighet, så hadde vi nok takket ja. Familien sa at vi måtte huske at siden Ine også var litt deres datter, så da var vi alle familie – og vi ville alltid ha et sted å bo når vi kom tilbake :o) *sukk i hjertet* Pappa’n kjørte oss til bussen – og vi tok fatt på den vel 4 timer lange turen til Cabarete.
Deilig å kjøre turistbuss med norsk standard!! Ære være aircondition!!
På turen satt jeg og tenkte litt på dagens begivenheter… Dominikanerne er noen fantastiske mennesker – så åpne, gjestfrie og hjertevarme. Tenk så heldig at det var akkurat til dette landet Ine Mariel fikk reise – og tenk så heldig jeg har vært som har fått lov til å ta en bitteliten del av opplevelsene hennes!
*wohoo* Velkommen til Velero Beach Hotell - la ferien begynne!
;o)
