lørdag 8. mai 2010

Den Dominikanske Republikk - del 3: Softball & merengue

Noe av det som slo meg da vi besøkte Ine sin familie - er at dominikanerne bruker utrolig mye tid på sittende på verandaen... De bare sitter der - og sitter der. Tusler innimellom over til en nabo, for å sitte litt på vedkommendes veranda. Imponerende at de at har en sånn ufattelig evne til å bare være tilstede - i nuet, sitte der - tenke og bare være!
...ja, så bruker de mye tid på å stelle negler, både på hender og føtter - de fikser øyenbryn og hår ;o)


Her er vi foran huset til Ine - verandaen foran huset benyttes også til oppbevaring av mopedene, enhver dominikansk gutts stolthet! Her er mopedene ivrig benyttet, hele tiden - til alt mulig! Det er ikke uvanlig å se en moped med 3 personer, samt bord og plaststoler...he,he..
Ine hadde tidligere vist bilder av Cato og Lasse på motorsykkel her hjemme, med hjelm og skinndress. Dominikanerne syntes det så skikkelig teit ut, og skjønte ikke vitsen med spesielle klær for å kjøre sykkel...

En ting som jeg hadde kommet til å bli sprø av, er dominikanernes tidsbegreper...eller mangel på.. ;o)
Et klassisk eksempel;
Vi hadde avtalt å dra på softballkamp, for å se Federico, Ines vertspappa, spille. Kampen skulle begynne klokka 15. Da vi kom hjem fra fjellturen og besøket hos Yustin, dusjet vi og ordnet oss til kampen. Vi satt på verandaen og ventet...og ventet...til slutt var klokka 16 og ingen gjorde mine til å dra. Da ringte plutselig Federico og spurte om vi var på tur - joda, men først måtte Maria i dusjen. Ine lo av meg - hun vet at jeg hater å være for seint ute til ting, og at jeg er nøye med å holde avtaler - "velkommen til Dominikanske Republikk" (for øvrig en kommentar jeg skulle høre ofte fra den kanten i dagene som fulgte...).


*venter, venter og venter* ;o)

Men omsider var vi godt plassert på den lokale softballstadionen i Ocoa. Her fikk vi også vite at det skulle være live-musikk der etter kampen. Et lokalt merengue-orkester skulle spille, spennende!!


Publikum følger ivrig med (enkelte, for øvrig, uten å skjønne så mye av spillet...)
Innimellom virket det som om det viktigste var å drikke øl mellom slagene, he, he.


Federico in action!


Mamma og ungen - godt å tilbringe litt tid sammen. Den flotte tunikaen som jeg har på meg, fikk jeg forresten av Ines dominikanske mamma ♥

Etter kampen - jeg må innrømme at jeg ikke aner hvilket lag som vant - trakk vi inn i "klubbhuset", der et orkester spilte opp!


Festlig musikk - og underholdende vokalist!!
Ine og Federico tok en svingom.


Har funnet en video av et typisk dominikansk merengue-orkester, for å prøve å formidle litt av stemningen :o)



Tilbake i familiens hus, laget Ine og jeg fruktsalat på norsk vis. Jeg hadde med meg Piano Vaniljesaus, som vi serverte til. Familien var litt skeptiske, men smakte høflig på salaten - og ble synlig overrasket over hvor godt det smakte sammen med vaniljesausen.


Her får Dawrin en liten "smakebit" av Norge hos Ine.

Om kvelden ble vi stablet inn i en bil - jepp, stablet; i alle seter og i bagasjerommet - og turen gikk til parken i byen. Hver søndag kveld samlet innbyggerne seg i parken, gamle og unge. Det var et yrende folkeliv, musikk og dans på gatene. Jeg ble helt ør i hodet - både av musikken, og alle vennene til Ine. Det gikk helt i surr for meg til slutt...


Cato, Maria og jeg - sammen med noen andre besøkende.

Jeg traff de andre AFS-erne som bodde i Ocoa, Luisa, Giovanni og Piera fra Italia og Jana fra Tyskland. Flere lokale som fortalte oss hvor stor pris de satte på Ine - "hun er en søster for alle her". Mammahjertet banket varmt og stolt ♥
Ja, jeg er skikkelig stolt over hvor godt Ine har etablert seg i lokalsamfunnet! Jeg er stolt over at hun kom over det voldsomme kultursjokket, at hun bestemte seg for å bli i landsbyen - og hvor utrolig dyktig hun har vært med både språket og menneskene rundt seg!!
Jeg må innrømme at jeg ikke vet om jeg hadde fikset å bo under slike forhold over en lengre periode. Jeg skjønner plutselig hvorfor Zalo og vaskeutstyr sto øverst på den første ønskelista jeg fikk av Ine... Er utrolig glad for at jeg ikke hadde noen anelse om hvilke forhold hun bor under, da jeg hadde henne gråtende på telefonen flere ganger de første ukene... Jeg hadde kanskje reist for å hente henne hjem - ikke oppmuntret henne til å bli...

Kjæmpegla i dæ, ungen min - e så stolt over dæ!! ♥ Du har virkelig vokst på de her månedan!!


Tænk så heldig du e, som har en sånn flott søskenflokk på den andre sia av verden!! Sku ønske de kunne komme hit, hjem te oss, førr å oppleve livet ditt her! Kanskje - en vakker dag!! :o)

Ingen kommentarer: